Pensjonssparing

Pensjonssparing er spare- og investeringsaktiviteter som har som mål å sikre inntekt etter endt yrkesaktivitet. Det omfatter både offentlige ordninger og privat sparing, og blir ofte sett i sammenheng med det norske pensjonssystemet. Hovedformålet er å sikre en stabil inntekt i tillegg til folketrygden når man slutter å jobbe.

De vanligste måtene å spare til pensjon i Norge er gjennom tjenestepensjon som tilbys av arbeidsgiver, og gjennom privat sparing som IPS eller andre langsiktige fondsløsninger. Tjenestepensjon kan være definert som ytelse eller definert bidrag, og den er ofte en del av lønnspakken eller tariffavtaler. IPS er en individuell ordning der innskudd ofte gir skattelettelser, og midlene er primært ment for uttak ved pensjonsalder; uttak beskattes som vanlig inntekt. Privat sparing i fond eller fondskapital kan også brukes til pensjon, med fleksibilitet når det gjelder tidshorisont og risikonivå, men uten nødvendige skattefordeler knyttet til IPS.

Ved valg av pensjonssparing bør man vurdere tidshorisont, risikotoleranse, gebyrer og skatteforhold, samt om man allerede har en ordning gjennom arbeidsgiver. Det anbefales å ha en helhetlig plan som inkluderer folketrygden og eventuell arbeidsrelatert pensjon, og å regelmessig justere porteføljen.

Pensjonssystemet i Norge bygges på tre pilarer: folketrygd, tjenestepensjon og privat pensjonssparing. Pensjonssparing kan derfor være en viktig tillegg til offentlig pensjon og arbeidsgiverpensjon.