pensjonssystemet

Pensjonssystemet i Norge består av tre hovedpilarer: folketrygden (den offentlige, universelle ordningen), tjenestepensjon (yrkesbasert pensjon fra arbeidsgivere) og individuell pensjonssparing (private, frivillige ordninger). Sammen skal disse sørge for inntekt i pensjonsalderen og støtte mennesker ved arbeidsavgang, sykdom eller død.

Folketrygden er den største delen av systemet og administreres av NAV. Den omfatter alderspensjon, uføre- og etterlattepensjon, samt garantipensjon for personer med lav inntekt eller kort/stor del av arbeidsforhold. Størrelsen på alderspensjonen avhenger av livsinntekt, antall opptjente år og gjeldende regelverk. Finansieringen skjer i hovedsak gjennom arbeidsgiver- og arbeidstakeravgifter samt statlige tilskudd.

Tjenestepensjon er en obligatorisk eller nært obligatorisk ordning i mange sektorer og varierer mellom avtaler. Den kan være ytelsesbasert (fast beregnet pensjon ved sluttlønn og opptjente år) eller innskuddsbasert (kapitalen oppsamlet i fond eller konto firedelt av arbeidsgiver og eventuelt ansatte). Målet er å supplere folketrygden og opprettholde levestandard i pensjonisttilværelsen.

Individuell pensjonssparing er frivillig og inkluderer produkter som individuell pensjonssparing (IPS) og annen privat sparing. Slike ordninger gir mulighet for ekstra avsetninger og kan være skattemessig fordelaktige etter gjeldende regler.

Pensjonsreformen siden 2011 har vektlagt bærekraft og sammenheng mellom livsinntekt og pensjon, samt en mer fleksibel pensjonsalder og etterlevelse av et varierende arbeidsliv. Systemet søker å sikre inntekt og økonomisk trygghet til årness livsløp i en aldrende befolkning.