Patrilineære

Patrilineære nedstamningssystemer er måter å organisere slekt og tilhørighet på der slektskapsforhold, identitet og ofte arv bestemmes gjennom den mannlige linjen. I slike systemer nedarves vanligvis tilhørighet, etternavn og rettigheter fra far til hans sønner og videre i den mannlige linjen, og medlemmer av en patrilineær gruppe anses som etterkommere av en felles far eller forfader.

Patrilineære systemer skiller seg fra matrilineære systemer, der nedstamning går gjennom morens linje, og fra bilaterale systemer, der slekst vurderes gjennom begge foreldrenes linjer. Descent i patrilineære kulturer vokser ofte ved fødsel i linjen, og medlemskap blir fastsatt av farens aner.

Arverett, eiendom og sosiale privilegier følger ofte patrilineær linje i slike samfunn, og slekter kan ha betydelig politisk eller sosial makt. I praksis kan patrilineære forhold være knyttet til patrilokalitet, der ektefeller vanligvis bosetter seg hos farens familie, og dermed styrkes den mannlige linjens relative innflytelse.

Patrilineære mønstre finnes historisk i mange deler av verden, blant annet i europeisk aristokrati, i ulike afrikanske og asiatiske samfunn, og i enkelte urbane og nasjonale grupper i dag. I moderne tider har mange samfunn samtidig tilpasset arverett og familiepraksis til kjønnslikestillingsnormer og internasjonale lover, slik at patrilinealitet ofte eksisterer sammen med andre prinsipper for slektskap og eierskap.

Etymologi: ordet patrilineær kommer fra latin patrilineus, sammensatt av pater (far) og linea (linje).