Partikkelmåling

Partikkelmåling er prosessen med å bestemme konsentrasjonen og egenskapene til partikler i luft eller andre medier. Partikler kan være faste eller flytende og varierer i størrelse fra noen titalls nanometer til flere mikrometer. Målingen brukes i miljøovervåkning, yrkesmessig hygiene, helseforskning og prosesskontroll.

Vanlige målparametere er massekonsentrasjon (for eksempel PM2,5 og PM10), målt i mikrogram per kubikkmeter (µg/m³); partikkelantall (antall partikler per liter); og partikkelstørrelsefordeling. PM2,5 og PM10 refererer til partikler med diameter under 2,5 og 10 µm. Ultrafine partikler og fordelingen av partikkelstørrelser kan kartlegges med spesialutstyr.

Metoder: Gravimetrisk prøvetaking bruker filtre som luft filtreres gjennom over en viss periode; vekten av filteret før og etter prøvetaking gir massemengden. Kontinuerlige monitoreringssystemer inkluderer optiske partikkeltellere og nephelometre som estimerer masse basert på lysavbøyning og antatte partikkelegenskaper. Kondensasjons-partikkel-tellere (CPC) teller totale antall partikler ned til nanometerstørrelse. For størrelsefordeling brukes ofte systemer som SMPS/DMPS eller APS for å få tempo- og størrelsefordelte data.

Kvalitet og standarder: Målingene krever kalibrering, QA/QC og regelmessig interkalibrering mellom instrumenter. Resultater rapporteres i enheter som µg/m³ for masse og nr/m³ for antall; usikkerhet og referansemålinger dokumenteres.

Anvendelser: Luftkvalitetsvurdering og myndighetsrapportering, eksponeringsvurdering i arbeidsmiljø, inneluftkvalitet og prosesskontroll i industrien.