Pakningsmaterialer

Pakningsmaterialer er materialer som brukes for å omslutte, beskytte og levere produkter til markedet. De påvirker innhold, merking, lagring og transport, og deles vanligvis inn i primærpakning (i direkte kontakt med innholdet), sekundærpakning (som grupperer flere enheter) og tertiær eller logistikkpakning (for håndtering og transport).

De vanligste materialene er papir og kartong, plasttyper som polyetylen (PE), polypropylen (PP) og PET, glass, metall som aluminium og stål, samt tre og skum for beskyttelse. Mange produkter bruker laminater og blandede materialer for å oppnå barriere mot fukt, oksygen, lys og temperatur. Slike flerlagssammensetninger kan gjøre resirkulering vanskeligere.

Viktige egenskaper er mekanisk holdbarhet, tetningsevne, barrierestyrke, temperaturbestandighet og printbarhet. Designprioriteringer inkluderer å redusere materialforbruket, bruke resirkulerbare eller biobaserte materialer, og å sikre sikkerhet ved matkontakt der aktuelt.

I Norge er emballasje regulert i samsvar med EØS-direktiver og nasjonale regler som fokuserer på forebygging av avfall, gjenvinning og korrekt sortering. Miljødirektoratet og andre tilsyn fremhever livssyklusanalyse og bærekraftig design som del av emballasjonsutviklingen.

Livsløpet for pakningsmaterialer går fra produksjon til bruk og sluttbehandling. End-of-life-ordninger omfatter innsamling, sortering, resirkulering, kompostering eller energiutnyttelse, avhengig av materiale og nasjonale muligheter. Økende fokus på resirkulerbare og biobaserte alternativer driver innovasjon og standardisering i bransjen.