Overlevelsesteknikker

Overlevelsesteknikker er et samleverk av ferdigheter og kunnskap som gjør det mulig å opprettholde liv, sikkerhet og velvære i ekstreme eller uforutsigbare situasjoner. Begrepet dekker både villmarksoverlevelse og urbane eller maritime kontekster, og legger vekt på rask risikovurdering, beslutningstaking og forvaltning av ressurser når hjelp ikke er umiddelbart tilgjengelig.

Grunnleggende ferdigheter inkluderer tilflukt eller lybygging, tenning av ild, vanninnsamling og rensing, og trygg matanskaffelse ved hjelp av naturlige ressurser eller enkle verktøy. Viktige sett også navigasjon og orientering, enten med kart og kompass eller ved å bruke naturlige tegn. Førstehjelp og helsesikkerhet er sentralt for å forhindre sykdom og redusere skader.

Utstyr og planlegging spiller en avgjørende rolle. En kompakt nødkasse, riktig påkledning og kunnskap om hvordan man bruker verktøy og improviserte redskaper er vanligvis inkludert i overlevelsesopplæring. Trening skjer gjennom feltkurs i villmarksliv, førstehjelp, brannstarter og signalmetoder, samt øvelser i risikovurdering og kommunikasjon i utfordrende forhold.

Tilnærming og etikk: Overlevelsesteknikker fokuserer på risikoanalyse, forebygging og å søke hjelp når det er trygt. De er ment som tillegg til, ikke erstatning for, profesjonell assistanse, og effektiv bruk krever kontinuerlig oppdatering, praksis og respekt for menneskers sikkerhet og miljøet rundt.

Historisk har overlevelsesteknikker utviklet seg fra oppdagelsesreisendes og militære behov til dagens frilufts- og redningstrening. I dag er kunnskapen utbredt innen friluftsliv, sivilforsvar, beredskap og selvstudium blant frilufts entusiaster.