Overheadfordeling

Overheadfordeling, eller indirekte kostnadsfordeling, er en regnskapsprosess der indirekte kostnader som ikke kan spores direkte til en enkelt kostnadsbærer (for eksempel et bestemt produkt eller prosjekt) fordeles på kostnadsobjekter basert på en valgt kostnadsdriver. Indirekte kostnader inkluderer typisk husleie, strøm, administrasjon, vedlikehold og andre støttefunksjoner.

Formålet er å gi et mer nøyaktig bilde av hva det koster å produsere en vare eller levere en tjeneste, slik at prissetting, budsjett og beslutninger reflekterer ressursbruken.

Metoder for overheadfordeling varierer. En vanlig tilnærming er å bruke en forhåndsbestemt overheadkostnadssats basert på en enkel kostnadsdriver, som maskin- eller arbeidstimer (en-rate-metode). Ofte brukes flere satser for ulike avdelinger eller kostnadsområder. For mer presis fordeling benyttes aktivitetsbasert kostnadsfordeling (ABC). Når serviceavdelinger er involvert, brukes også metoder som direkte fordeling, trinnvis (step-down) fordeling og gjensidig fordeling (reciprocal method).

Eksempel: Totale indirekte kostnader er 500 000 kr. Anvendt basis er maskintimer, totalt 20 000 timer, hvilket gir en overheadrate på 25 kr per maskintime. En produksjonsordre som bruker 100 maskintimer vil få 2 500 kr i overheadkostnader fordelt.

Begrensninger inkluderer at valgte kostnadsdrivere ikke alltid reflekterer faktisk ressursbruk, og at fordelingen kan påvirke prisfastsettelse og lønnsomhetsanalyser. ABC reduserer noen feilfordelinger ved å koble kostnader til aktiviteter, men krever mer data og analyse.

Relaterte begreper inkluderer direkte kostnader og aktivitetsbasert kostnadsfordeling (ABC). Overheadfordeling er en sentral del av kostnadsregnskap og produksjonsstyring.