Overgangsregime

Overgangsregime er en midlertidig styreform eller administrasjon som eksisterer i en periode mellom to politiske regimer eller konstitusjonelle ordninger. Det kjennetegnes av begrenset mandat, midlertidige institusjoner og et særlig fokus på stabilisering og institusjonsbygging. Hovedmålet er å opprettholde offentlig orden, igangsette nødvendige reformer og legge til rette for frie og rettferdige valg som kan legitimere den nye ordningen.

Overgangsregimer oppstår ofte etter konflikt, regimeendring eller omfattende reformprosesser, og de kan operere under internasjonalt tilsyn eller støtte. De innebærer gjerne gjenoppbygging eller avvikling av arvemateriale fra forrige regime samtidig som nye retts- og forvaltningsrammer etableres. Hva slags myndighet som utøves, varierer: midlertidige statsministre, overgangsmyndighet eller konstitusjonell komité, ofte i tilknytning til sikkerhetssektor og rettsvesen.

Kjennetegn inkluderer midlertidige lover, begrenset tidshorisont og fokus på å sikre gjennomføring av grunnleggende reformer og valgomgivelser. Utfordringer inkluderer tap av legitimitet, konkurrerende grupperinger, og risiko for at overgangsperioden blir langvarig eller at reformer blir hemmet av motstand eller kompromisser.

I politisk teori brukes ofte begrepet overgangsregime for å beskrive mellomstadier i prosesser mot demokratisering eller modernisering, der målet er å skape stabile institusjoner for en varig regjeringsform. Se også: overgangsprosess, konstitusjonell reform, overgangsmyndighet.

---