Overføringsgrad

Overføringsgrad er et begrep som brukes i ulike fagfelt for å beskrive andelen av en størrelse som blir overført fra en inngang til en utgang i et system. Det er vanligvis en dimensjonsløs størrelse og kan uttrykkes som en prosentandel eller som et forhold mellom to mengder.

Beregningsmåten kan illustreres slik: overføringsgrad = (mengden som når utgangen / mengden som tilføres) × 100 prosent. Begrepet er særlig relevant innen områder som kontrollteknikk og elektronikk for å beskrive hvor mye av et inngangssignal som faktisk blir til et utgangssignal, i hydrologi og miljøstudier for å beskrive transport av væske eller forurensning, i økologi for å beskrive energitransport mellom trofiske nivåer, og i farmakologi for å beskrive absorpsjon og biotilgjengelighet.

Faktorer som påvirker overføringsgraden inkluderer tap, motstand, lekkasje, friksjon og andre tap av energi eller masse, samt systemets tilstand og målemetoder. En høy overføringsgrad indikerer at en stor del av input når utgangen, mens tapsmekanismer reduserer den. Praktiske vurderinger krever ofte omtanke av tidspunkt, ikke-lineariteter og variasjoner i driftstilstander.

Eksempelvis kan et elektronisk filter karakteriseres av en overføringsgrad i form av Vout/Vin, mens et vannbehandlingsanlegg måler andelen av tilført vann som blir til tilfredsstillende renset vann ved utgangen. Overføringsgrad er dermed et sentralt mål på systemets effektivitet, og den er ofte relatert til begreper som effektivitet, gevinst og tap. Se også: effektivitet, gevinst, overføringsfunksjon.