Oppvarmingsmedier

Oppvarmingsmedier er væsker eller damp som brukes til å overføre varme mellom en kilde og et forbruk i oppvarmingssystemer. De sirkulerer i lukkede sløyfer og muliggjør effektiv varmeoverføring i bygg, distriktsoppvarming og industrielle prosesser.

Vanligste oppvarmingsmedier er vann og vannbaserte væsker, ofte med glykoltilsetninger for frostbeskyttelse. Damp brukes i systemer som krever høye temperaturer. For temperaturer utover det som vann tilbyr, benyttes varmeoljer (termiske oljer) eller andre væsker med høy varme- og trykkstabilitet. I spesialiserte applikasjoner kan brinevæsker eller smeltede salter brukes, særlig i solvarmeanlegg og høytemperatur prosesser.

Egenskaper som påvirker valg av oppvarmingsmedium inkluderer spesifikk varmekapasitet, termisk ledningsevne, kokepunkt, frysepunkt, viskositet og termisk stabilitet. Korrosjonsegenskaper, kompatibilitet med systemmaterialer, miljøpåvirkning og sikkerhetsaspekter som flammepunkt og toksisitet spiller også inn. Valg må tilpasses driftstemperatur og trykk, tiltak for korrosjon og behov for eventuell inhibitorbruk.

Bruksområder inkluderer boliger og bygg med vannbaserte varmesystemer, distriktsoppvarming og industriell prosessoppvarming. Systemdesign omfatter lukkede sirkulasjoner, pumper, varmevekslere og ekspansjonstanker, med kontroll av temperatur og trykk for å sikre effektiv og trygg drift.

Sikkerhet og vedlikehold omfatter lekkasjesjekk, riktig pH og inhibitornivåer for å forhindre korrosjon, og regelmessig inspeksjon av pumper og ventiler. Miljø- og avfallsaspekter krever korrekt håndtering ved utskifting og utslipp, i samsvar med gjeldende regler.