Oppsettstiden

Oppsettstiden er tiden som går med til å forberede en maskin, en produksjonslinje eller en prosess for et nytt oppdrag eller en ny batch. Den omfatter skifte av verktøy og innstillinger, rensing, bytting av materialer og verifikasjon av at utstyret er klart for produksjon. Oppsettstiden regnes som ikke-produktiv tid i produksjonsplanlegging og påvirker kapasitet, leveringstid og fleksibilitet i produksjonen.

Innen lean og produksjonsstyring skilles ofte mellom interne og eksterne oppsett. Interne oppsett krever at maskinen står stille og stopper produksjonen, mens eksterne oppsett kan forberedes før eller samtidig som produksjonen fortsetter med en annen batch. Å redusere oppsettstiden er et sentralt tema i forbedringsarbeid som SMED (Single-Minute Exchange of Die) fordi kortere oppsett øker fleksibilitet, reduserer lagerbehov og minimerer produksjonsstopper.

Praktiske metoder inkluderer kartlegging og inndeling av oppsett i interne og eksterne aktiviteter for å flytte mest mulig arbeid til ekstern tid. Standardisering av verktøy, arbeidsmåter og innstillinger, samt forberedelse av materialer og verktøy på forhånd (pre-staging), reduserer varianter og tidsforbruk. Parallellisering av oppgaver, hurtigfester, modulære verktøy og god maskindesign for raske bytter er også vanlige tiltak. Målet er raskere, mer forutsigbart oppsett uten kvalitetstap.

Effekten av redusert oppsettstid er ofte kortere gjennomløp og bedre maskinutnyttelse, noe som muliggjør mindre partistørrelser og mer fleksibel produksjon. I praksis gir det lavere totale produksjonskostnader per enhet og bedre evne til å møte endrede krav. Bransjer som verktøy-, bil- og elektronikkindustri har tradisjonelt hatt særlig fokus på å minimere oppsett.

Se også: SMED, changeover, Lean manufacturing.