Omrefleksjon

Omrefleksjon er en bevisst prosess der en person undersøker egne tanker, følelser, verdier og forutsetninger, og vurderer hvordan disse påvirker oppfatning, beslutninger og handlinger. Begrepet brukes i norsk akademisk og pedagogisk språk som en form for refleksivitet eller selvevaluering. Det ligger tett opp til metakognisjon og kritisk tenkning, og innebærer både å observere egne tankeprosesser og å vurdere konteksten de opptrer i.

Innen utdanning og profesjonell praksis er omrefleksjon sentralt for læring og utvikling. Gjennom journaling, refleksjonsnotater, samtaler og porteføljearbeid kan elever og fagpersoner gjøre tacit knowledge eksplisitt, identifisere læringsmål og vurdere hva som bidrar til eller hindrer framgang. Læringsmodeller som Kolbs disiplinære syklus og Gibbs’ refleksjonsmodell brukes ofte som strukturer for å systematisere omrefleksjon.

I forskning og faglig metode brukes omrefleksjon til å synliggjøre forskerens rolle i datainnsamling og tolkning. Positionalitet, forutinntatte meninger og maktforhold kan påvirke resultatene, og derfor er det viktig å dokumentere refleksive praksiser, for eksempel gjennom feltdiary, refleksjonsnotater og tydelig beskrivelse av metodiske valg.

Fordeler inkluderer økt selvinnsikt, ansvarlighet og bedre beslutninger, mens ulemper kan være overtenkning eller risiko for overdriven kritikk som hemmer handling. Effektiv omrefleksjon krever tid, struktur og en trygg kontekst for å være konstruktiv.

Se også: refleksivitet, metakognisjon, kritisk tenkning.