OSIramverket

OSIramverket, også kjent som Open Systems Interconnection-modellen, er et teoretisk rammeverk utviklet av International Organization for Standardization (ISO) på 1980-tallet for å standardisere hvordan nettverkstjenester og protokoller kommuniserer. Det gir en felles referanse for å beskrive nettverksfunksjonalitet og muliggjøre interoperabilitet mellom ulike leverandører og teknologier.

OSImodellen består av syv lag: fysisk, datalinklaget, nettverkslaget, transportlaget, sesjonslaget, presentasjonslaget og applikasjonslaget. Det enkelte laget har sitt eget ansvarsområde: det fysiske laget håndterer overføring av rå data over fysiske medier; datalinklaget styrer rammer og feilkorrigering mellom to naboenheter; nettverkslaget tar seg av ruting og adressering mellom nettverk; transportlaget sikrer end-to-end-leveranse og feilhåndtering; sesjonslaget etablerer, vedlikeholder og terminerer kommunikasjonssesjoner; presentasjonslaget standardiserer dataformat og koding slik at data kan forstås av mottaker; applikasjonslaget gir sluttbrukerapplikasjoner tilgang til nettverkstjenester.

Som referansemodell er OSIramverket ment for forståelse, utdanning og design av protokoller. I praksis har de fleste moderne nettverk bygget på TCP/IP eller andre protokoller som passer inn i OSI-lagene, og implementering av hele OSI-modellen er mindre vanlig. Likevel har modellen hatt betydelig innflytelse på standardisering, testing og interoperabilitet, og den fungerer som et verktøy for feilsøking og arkitekturplanlegging.