Nickelplätering

Nickelplatering er en overflatebehandling der et jevnt lag nikkel avsettes på en metalloverflate, vanligvis ved elektroplatting eller elektroløs plating. Målet er å forbedre korrosjons- og slitasjemotstand, samt å tilføre dekorativt eller karakteristisk elektrisk og termisk ansvar.

De viktigste metodene er elektroplating og elektroløst nickel. Ved elektroplating fungerer arbeidstykket som katode i et bath av nickel-salter, der ulike bad som Watts-nikkel og sulfamat-bad brukes. Tilsetningsstoffer kalles ofte brighteners og gir en lysere finish. Dekorativt belegg ligger typisk i området 5–15 µm, mens funksjonelle belegninger kan være 15–50 µm; for høy slitasje kan tykkelsen være 50–100 µm. Elektroløst nickel bruker et reduksjonsmiddel (oftest hypofosfat) og gir belegg av nickel-fosfor eller nickel-bor-alloyer, som gir jevn fordeling og god korrosjonsevne, spesielt på komplekse former og ved behov for varmebestandighet.

Forbehandling er viktig for vedheft og omfatter avfetting, mekanisk forberedelse, syre- eller fosfatering og grundig skylling. Riktig forbehandling og eventuelt primer er avgjørende for at belegget fester seg godt.

Underlag og materialvalg varierer, men stål, jern, kobber, messing og aluminium brukes ofte, forutsatt passende forbehandling. Beleggtykkelse avhenger av bruksområde: dekorativt 5–15 µm; funksjonelt 15–50 µm; høy slitasje 50–100 µm.

Miljø- og sikkerhetsaspekter innebærer håndtering av nickelholdige salter og avfallsbehandling i samsvar med regelverk. Nickelallergi er en relevant faktor for arbeidstakere. Vanlige bruksområder inkluderer bilindustri, verktøy og maskindeler, elektroniske kontakter og dekorative beslag.