Nettverksforsterkning

Nettverksforsterkning er et begrep som beskriver tiltak for å gjøre et nett mer robust, kapasitetssikkert og motstandsdyktig mot forstyrrelser. Begrepet brukes på ulike typer nettverk, blant annet elektriske kraftnett, kommunikasjonsnettverk, transportnett og vann-/fournett. Hovedmålet er å sikre pålitelig tjeneste, redusere sannsynlighet for og konsekvenser av avbrudd, samt å møte økt etterspørsel eller trafikk over tid.

I elektriske systemer omfatter nettverksforsterkning planlegging og gjennomføring av oppgraderinger som kapasitetstiltak (nye ledninger, kabler og transformatorer), bygging av redundante forbindelser og nyere beskyttelses- og styringssystemer. Mange anlegg legger også til rette for integrasjon av distribuert energiressurser og energilagring for bedre fleksibilitet og gjenopprettingsevne ved forstyrrelser. Planleggingsprosesser inkluderer kontingenanalyse (for eksempel N-1-krav), topologioptimalisering og simulering av laststrømmer og feilsituasjoner.

Innen kommunikasjonsnettverk innebærer nettverksforsterkning vanligvis økt redundans og kapasitet gjennom flere ruter, oppgradering av fiber og nettverksutstyr, samt implementering av programvaredefinerte løsninger og nettverksfunksjonsvirtualisering for raskere omlegging og bedre sikkerhet.

Viktige hensyn inkluderer kostnader, regulatoriske krav, miljø- og arealbehov, operasjonell kompleksitet og cybersikkerhet. Resultater måles ofte i pålitelighetsindikatorer, kapasitet og gjenopprettingstid etter hendelser.