Nerverfibrer

Nerverfibrer er de lange utløpene til nerveceller som transporterer nerveimpulser mellom sentralnervesystemet og kroppens vev. I en perifere nerve består nerverfibrer av mange axoner, hver omgitt av en myelinskede som bidrar til raskere ledning. Ledningshastigheten avhenger av aksonets diameter og om fiberen er myelinisert. Nerverfibrer udgjør grunnleggende enheter i både sensoriske og motoriske baner.

Struktur og myelinisering: Axoner kan være myeliniserte eller umyeliniserte. I det perifere nervesystemet produseres myelinet av Schwann-celler, mens oligodendrocytter i sentralnervesystemet gjør det samme. Mellom hver myelinsegment ligger Ranviers knuter, hvor det skjer en saltatorisk ledning. Rundt enkeltfibre ligger endoneurium; grupper av fibre danner fascikler omsluttet av perineurium, og hele nerven er omgitt av epineurium.

Klassifisering og funksjon: Nerverfibrer formidler sanseinntrykk og bevegelser. De deles ofte etter hastighet og funksjon i A-fibre (myeliniserte, raskere), B-fibre (mindre og myeliniserte) og C-fibre (umyeliniserte, langsomme). A-fibre inkluderer fibre som er ansvarlige for propriosepsjon og rask berøring; C-fibre står for langvarig smerte og temperatur. Funksjonene og ledningshastigheten påvirker hvordan kroppens reaksjoner koordineres.

Klinisk betydning: Skade på nerverfibrer kan gi neuropati, smerter eller muskelsvakhet. Demyelinisering og aksonskade ses ved tilstander som Guillain-Barré-syndrom og ulike arvelige neuropatier. Diagnostikk kan inkludere elektromyografi og måling av ledningshastighet; behandling avhenger av underliggende årsak og kan omfatte rehabilitering og passende medikamentell behandling.