Nedbørpartikler

Nedbørpartikler er de fysiske kroppene som beveger seg ned fra atmosfæren til jordoverflaten i form av regn, snø, hagl eller isstøv. De danner en viktig del av vannkretsløpet, og deres størrelse, form og materiale påvirker både meteorologi og økologi. I atmosfæren dannes nedbørspartiklene først gjennom kloaking og akkresjon av vanndamp eller iskrystaller. I nederlytsoppbyggingen samles små kvakker og duggskårer, som forbigående blir sentrilinjer og andre strukturer vedhøyere kraft, og kan deretter vokse til større partikler som består av vann, is eller en blanding av begge.

Regnet består hovedsakelig av vanninkud, og typisk har ein diameter på 0,5–2 mm, men kan nå opp til flere millimeter i kraftige orkaner. Nedbør av snø eller is dannes i kalde lag av atmosfæren, og snøkrystaller kan ha komplekse polygonale former med diamater fra 0,1 til 10 mm. Hagl er formet av islag med et kjerne som kan bestå av kyss, sediment eller organisk materiale. Isstøv er så små partikler, ofte mindre enn 200 µm, som er fremstillet av isfragment.

Nedbørens sammensetning påvirkes av luftkvaliteten og forurensning. Partikler skalves i is eller form for aerosol og kan redusere solinnstrålingen og påvirke regnsirkulasjonen. Mengden nedbør spiller inn i hydrologi og kan effektivisere vannforsyningssammenfavn, men for mye kan føre til oversvømmelser og erosjon. Overalt er studiet av nedbørpartikler avgjørende for meteorologi, klimaovervakning og landbruk.