Naturressursøkonomi

Naturressursøkonomi er en gren av økonomi som studerer hvordan samfunn bruker og forvalter naturressurser som energi, mineraler, skog og økosystemtjenester. Den undersøker prisdannelse, produksjon, og hvordan begrensede ressurser påvirker økonomisk vekst og miljø.

Ressursene deles ofte i ikke-fornybare (olje, kull, mineraler) og fornybare (skog, fisk, vilt), samt ikke-markedsførte økosystemtjenester. Viktige begreper inkluderer ressursrente, kostnader ved uthenting, og teknologisk utvikling som kan endre grensekostnader. Metoder vurderer langsiktig avkastning og intertemporale valg.

Teorier som Hotellingsregelen om konstant avkastning over tid, optimal uttrekking, og begreper som miljømessige og andre eksterne effekter. Rettighets- og styringsinstitusjoner (stat, privat sektor, fellesskap) påvirker fordeling og bærekraft. Tragedien ved kollektivt forvaltede ressurser er et sentralt tema.

Politikkutforming innen naturressursøkonomi inkluderer skatter, royalties, lisensiering og kvoter eller handel med utslipp, samtidig som man arbeider med bevarings- og forvaltningspolicyer og verdsettelse av økosystemtjenester.

Eksempler og praksis: Norge som case med statlig forvaltning av oljeinntekter og oppbygging av Statens pensjonsfond utland; diversifisering og risiko for avhengighet av råvarepriser; klimahensyn og energiomstilling.

Utfordringer inkluderer måling av ikke-markedsverdier, valg av diskonteringsrente, rettferdig fordeling mellom generasjoner, og behovet for tilpasning til klimaendringer og biologisk mangfold.