Måneposisjon

Måneposisjon beskriver hvor månen befinner seg på himmelen til et bestemt tidspunkt sett fra et bestemt sted på jorden. Den kan angis i ulike koordinatsystem, som geocentrisk rett ascensjon (RA) og deklinasjon (Dec), eller i ekliptisk lengde og bredde. I praktiske observasjoner brukes også lokalt koordinatsystem med azimut og høyde over horisonten.

Posisjonen bestemmes av månens bane rundt jorden og jordens rotasjon. Månens bane er tilnærmet 5,14 grader inclinert i forhold til ekliptika. Den fullfører en omløp rundt jorden på omtrent 27,3 døgn (sidereal periode) og omtrent 29,5 døgn mellom like faser (synodisk periode). Gjennomsnittlig avstand er cirka 384 400 kilometer, og den tilsynelatende størrelsen er omtrent 0,5 grader i bredde.

Månen viser librasjon, små variasjoner i hvilken del av månens overflate som er synlig fra jorden. Dette gjør at man i løpet av måneden ser litt mer av østsiden eller vestsiden og noen årstider litt høyere eller lavere over horisonten, selv om man alltid observerer den samme fysiske kropp.

Månens posisjon i forhold til solen bestemmer månens fase, via elongasjon, som er vinkelen mellom månen og solen sett fra jorden. Ved liten elongasjon ligger månen nær solen og fasen er ny; ved stor elongasjon er månen nærmest halv eller full, og fasebildet skifter gjennom voksende og avtagende faser.

Bruksområder inkluderer beregning av ephemerider for navigasjon og astronomi, planlegging av måneobservasjoner og fotografering, samt forståelse av tidevanns- og værrelaterte effekter som påvirkes av måneposisjonen.