Målsettingsteori

Målsettingsteori, utviklet av Edwin Locke og Gary Latham, er en anerkjent psykologisk teori som forklarer hvordan mål påvirker prestasjon. Teorien postulerer at spesifikke og utfordrende mål, kombinert med hensiktsmessig tilbakemelding, fører til høyere prestasjoner enn vage eller lette mål. Nøkkelelementene i teorien inkluderer målfasthet, intensitet og tilbakemelding. Målfasthet refererer til graden av forpliktelse en person har til å nå et mål. Jo sterkere forpliktelsen er, desto mer sannsynlig er det at målet blir oppnådd. Intensitet beskriver hvor mye energi og innsats en person legger ned i å nå et mål. Utfordrende mål krever vanligvis mer intensitet enn enkle mål. Tilbakemelding er avgjørende fordi det lar individer vurdere sin fremgang og justere sine strategier deretter. Uten tilbakemelding kan det være vanskelig å vite om man er på rett vei mot målet. Teorien fremhever også viktigheten av målaksept – at individet må akseptere målet som sitt eget for at det skal være effektivt. Målsettingsteori har brede anvendelser innenfor organisasjonspsykologi, utdanning og idrett, hvor den brukes til å forbedre motivasjon og prestasjoner. Den legger vekt på at klare, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbestemte (SMART) mål er mest effektive.