Multibåndantennene

Multibåndantennen er en antenne som er konstruert for å dekke flere radiobånd med én struktur eller ved hjelp av flere resonante eller ikke-resonante elementer. Slike antenner brukes i blant annet radioamatørvirksomhet, maritim og mobilkommunikasjon, samt i enkelte kringkastings- og nødsituasjonsapplikasjoner når man ønsker å operere på flere frekvensområder uten å installere separate antenner for hvert bånd.

Det finnes flere designprinsipper. En tilnærming er å bruke flere resonante elementer, for eksempel dipoler til ulike bånd. En annen er å sette LC-trapper eller loading-koblinger slik at én fysisk lengde resonnerer på flere frekvenser. Det finnes også bredbånds- eller log-periodiske konstruksjoner som gir relativt jevn respons over et bredt spekter.

Vanlige typer inkluderer trap-dipoler, hvor LC-trapper kobler sammen seksjoner for forskjellige bånd; fan- eller korsformede dipoler; log-periodiske dipolantenner (LPDA) og discone-antenner som dekker svært brede bånd. Hver løsning innebærer ulike kompromisser mellom bredde, vekt, effektivitet og størrelse.

Ytelsen varierer mellom båndene som de dekker. Ofte er effektivitet og gevinst lavere på de bredeste delene av spekteret sammenlignet med spesialiserte enkeltbåndantenner. Impedansmatching og lav SWR over flere bånd krever matching-nettverk og ofte en antennetuner eller balanun. Installasjon og plassering påvirker også ytelsen i stor grad.

Vedlikehold innebærer regelmessig kontroll av kabler og forbindelser, riktig jordingsanlegg og inspeksjon av festemidler. Multibåndantenner passer for stasjonære oppsett, mobile installasjoner og feltbruk der plass eller budsjett gjør det mer hensiktsmessig enn å ha flere separate antenner.

---