Mottakerlandene

Mottakerlandene er et begrep som brukes i norsk utviklingspolitikk og internasjonal bistand for å betegne de landene som mottar bistand, lån eller annen støtte fra giverland eller internasjonale organisasjoner. Begrepet står i kontrast til donorlandene og brukes i offisielle dokumenter og evalueringer for å beskrive målgruppen for utviklingsprogrammer.

Kriteriene for hva som utgjør et mottakerland varierer mellom organisasjoner og programmene. Ofte klassifiseres land etter inntektsnivå (lavinntektsland, lavere mellominntektsland), etter behov (fattigdom, sårbarhet, konflikt eller naturkatastrofer) eller etter spesifikke humanitære mål. Bistand kan være bilateral mellom en giver og en mottaker, eller multilateral gjennom organer som FN, Verdensbanken og OECDs utviklingsassistanse-komité (DAC).

Bruken av termen er ofte knyttet til planlegging og rapportering. Mottakerlandene er målgrupper for programporteføljer, og statusen kan endres over tid: land kan gradvis graduate fra mottakerstatus til mer selvhjulpenhet eller til å få støtte i andre former.

Samtidig er betegnelsen gjenstand for kritikk. Enkelte hevder at begrepet kan være forenklet og maskere at bistand også skjer gjennom ikke-statlige aktører og handelsforbindelser. Betingelser knyttet til reformer og god styring er også gjenstand for debatt, og effekten av bistand varierer med institusjonell kapasitet og kontekst.

I norsk debatt brukes også begrepene partnerland og donorland for å beskrive forholdet mellom mottaker og bidragsytere. Begrepet mottakerland brukes ofte i forbindelse med utviklingssamarbeid og humanitær bistand.