Molforholdene

Molforholdene, ofte omtalt som molforhold eller forholdet mellom mol, er forholdet mellom antallet mol av de stoffene som inngår i en kjemisk reaksjon. Dette forholdet er fast og følger av den balanserte kjemiske ligningen og betegnes som støkiometriske forhold. For eksempel i reaksjonen N2 + 3 H2 → 2 NH3 er molforholdet mellom N2, H2 og NH3 1:3:2.

Molforholdene brukes til å beregne hvor mye av hvert stoff som er nødvendig, og hvor mye som dannes når mengder av noen av stoffene er kjent. Beregninger skjer ofte ved å konvertere mellom masser og mol ved hjelp av molar masse, og deretter bruke koeffisientene i den balanserte ligningen til å finne ønsket mengde.

Et viktig begrep i forbindelse med molforholdene er begrensende reaktant. Når en av reaktantene går tom, bestemmes den maksimale mengden produkt som kan dannes. Teoretisk utbytte beregnes ut fra molforholdet mellom reaktantene og produktet, og kan sammenlignes med faktisk utbytte for å vurdere effektivitet.

Molforholdene gjelder uavhengig av stoffets fase og er sentralt i støkiometri, kjemisk beregning og reaksjonsplanlegging i laboratorium og industri.