Mobiltrafikk

Mobiltrafikk er den samlede trafikken som foregår på veinettet og består av kjøretøy og andre transportmidler i bevegelse gjennom byer og langs motorveier. Begrepet brukes i transport- og arealplanlegging for å beskrive mobilitet, veinettets kapasitet, belastning og sikkerhet. Mobiltrafikk omfatter persontransport (bil, buss, motorsykkel, sykkel i transportbetydning) og godstransport, samt vareleveringer og kollektivtrafikk.

Planlegging og analyse av mobiltrafikk innebærer modellering av reiseetterspørsel, beregning av kapasitet og kjøretid, og vurdering av trafikksikkerhet og miljøpåvirkning. Data hentes fra tellepunkter som loop-detektorer og kameraovervåking, samt fra GPS- og mobildata som viser bevegelsesmønstre over tid og sted. Dette muliggjør trafikkprognoser og vurdering av ulike tiltak.

Håndtering av mobiltrafikk skjer gjennom fysiske investeringer i veiutforming, kjørefelt, sykkel- og gangsoner, samt driftsteknologier og trafikkregulering. Intelligent transportteknologi gir sanntidsovervåking, variabel fartsgrense, køprising og prioritering av kollektivtrafikk, med mål om jevnere trafikkflyt, lavere kø og redusert utslipp. I byutvikling står målet ofte i balansen mellom kjøretøytrafikk og alternative transportformer som kollektivtrafikk, gange og sykling, for bærekraftig mobilitet. Planlegging tar hensyn til miljø, økonomi og sosiale forhold, og følger ofte regionale eller nasjonale transportstrategier og regelverk.

Relaterte emner inkluderer trafikkstyring, transportplanlegging, ITS og bærekraftig mobilitet.