Minimumskjøp

Minimumskjøp, også kjent som minste kjøpskrav, er en praksis der en selger setter krav til kjøper om å handle for et bestemt minimumsbeløp eller et bestemt antall enheter for å kunne gjennomføre en bestilling. Kravet kan angis som en minste ordrestørrelse i kroner eller som et minimum antall varer per ordre, og det kan gjelde per ordre eller per produktkategori.

Denne praksisen er vanlig innen grossist- og distributørvirksomhet, men forekommer også i enkelte B2C-sammenhenger, særlig i nettbutikker som tilbyr volumrabatter eller spesialavtaler for bedrifter. Minimumskjøp kan være fastsatt som et fast beløp (for eksempel minst 2 000 kroner) eller som antall enheter (for eksempel minst 50 enheter). Noen selgere bruker også forskjellige minimumsgrenser for ulike produkter eller kundegrupper.

Hensikten er ofte å dekke faste kostnader knyttet til håndtering, pakking og frakt, samt å sikre lønnsomhet ved behandling av små volumer og effektiv logistikk. Samtidig kan et for høyt krav begrense tilgangen til små kjøpere og oppmuntre til større ordrer.

Effekter og tilpasninger. For kjøpere med små behov kan minimumskjøp oppleves som en hindring, og prisen per enhet kan bli høyere ved lave kjøpsvolumer. Mange selgere tilbyr unntak, multipakkealternativer, samkjøp med andre kjøpere, eller fri frakt ved høyere totalverdi for å gjøre ordrestørrelsen mer attraktiv. I praksis varierer bruken av minimumskjøp mellom bransjer, produkter og salgskanal.