Mineralknapphet

Mineralknapphet er en betegnelse for tilstanden der etterspørselen etter visse mineralressurser overstiger tilgjengeligheten i økonomisk utvinnbare reserver, eller der ressursene er vanskelig å utvinne eller transportere til rimelige kostnader. Begrepet favner både geologisk knapphet (for eksempel lav forekomst eller skjev geografisk fordeling) og økonomiske forhold (utvinningskostnader, teknologiske krav og markedspriser) samt politiske og logistiske faktorer som påvirker leveransen.

Indikatorer på mineralknapphet inkluderer reserve- til produksjonsforholdet (R/P), prisvolatilitet, og lister over kritiske mineraler utarbeidet av myndigheter og industri. Forhold som handelsrestriksjoner, politisk risiko i leverandørland, og miljøkrav kan også forsterke knapphet, selv om naturfunn eller teknologisk nyvinning senere demper presset.

Konsekvenser av mineralknapphet er prisøkning, volatilitet i forsyningskjeder og økt satsing på leting, utvinning og substitusjon. Løsninger inkluderer diversifisering av leverandører, utvikling av alternativ teknologi, økt resirkulering og urban mining, samt investering i bærekraftige utvinningsmetoder og politiske tiltak som styrker forsyningssikkerhet.

Eksempler på mineraler som ofte betegnes som kritiske, er litium, kobolt, neodym og praseodym, tantal, grafitt og kobber. Mineralknapphet er et dynamisk fenomen som påvirkes av teknologisk utvikling, markedsforhold og globale konflikter, og den blir ofte brukt i diskusjoner om bærekraftig utvikling og energiovergangen.