Miljørettferdighet

Miljørettferdighet er et begrep som beskriver prinsippet om at miljøfordeler og miljøbelastninger bør fordeles rettferdig mellom ulike grupper i samfunnet, og at ingen skal utsettes for urimelige eller uforholdsmessige miljøbelastninger eller beslutninger som påvirker deres livsmiljø uten innflytelse.

Begrepet inkluderer tre sentrale dimensjoner: fordeling (hvordan goder og belastninger som forurensning, avfall, og tilgang til naturressurser fordeles mellom grupper), prosess (rett til medvirkning, åpenhet og rettferdige beslutningsprosesser), og anerkjennelse (respekt for kulturelle forskjeller, erfaringer og historisk marginaliserte grupper).

Miljørettferdighet gjelder ofte situasjoner der sårbare grupper har høyere eksponering for forurensning, lavere tilgang til trygge boliger, rent vann eller tilstrekkelige grønne områder, og står overfor større klimarisiko eller begrenset innflytelse over planlegging og regulering.

Tilnærmingen er knyttet til rettighetsbasert og bærekraftig politikk, med bruk av verktøy som miljøkonsekvensutredninger (EIA), offentlig medvirkning og likestilt vern av helse og miljø. Internasjonale rammeverk som FNs bærekraftsmål (SDG) 10 og 11, menneskerettigheter og miljørett vurderes i arbeid med miljørettferdighet.

Utfordringer inkluderer måling og sammenligning av belastninger (indikatorer for eksponering og tilgjengelighet), motstridende interesser og risiko for grønn gentrifikasjon. Til tross for kompleksiteten er miljørettferdighet et viktig rammeverk for å sikre at utvikling ikke skjer på bekostning av de som allerede er mest sårbare.