gentrifikasjon

Gentrifikasjon er en urban transformasjonsprosess der områder får tilflytting av høyinntektsgrupper, flere velstående boliger og næringsliv, og hvor eiendoms- og leieprisene stiger. Dette fører ofte til at langvarige beboere må flytte. Begrepet ble skapt av sosiologen Ruth Glass i London tidlig i 1960-årene, og den norske betegnelsen gentrifikasjon følger engelsk gentrification.

Mekanismene inkluderer investeringer i oppgradering av byrom, nybygg og omforming av eksisterende bygg samt økt tilrettelegging for kulturbærende og kommersielle tilbud. Slike endringer tiltrekker ofte middelklasse- og yrkesaktive beboere, noe som driver opp boligpriser og kostnader for tjenester i området.

Effekter kan være forbedret infrastruktur, butikker og offentlige tjenester, samtidig som boligutviklingen fører til utstøting av mindre ressurssterke beboere og demografiske endringer. Lokalsamfunn, skolekretser og kulturtilbud kan få ny karakter, og gater og møtesteder endres.

Debatten om gentrifikasjon handler om balansen mellom urban revitalisering og bevaring av mangfold og boligsikkerhet. Kritikere peker på sosial og økonomisk polarisering, kulturell erverving og tap av eksisterende fellesskap. Tilhengere fremhever forbedret infrastruktur, nyetablerte tjenester og økt skattegrunnlag. Tiltak som ofte diskuteres inkluderer rimeligere boliger gjennom regulering, inkluderende planlegging, leieprisvern, offentlig-private partnerskap og tiltak mot spekulasjon.

Se også: urban fornyelse, inkludering og anti-gentrifikasjon.

---