Miljøbevissthet

Miljøbevissthet beskriver kunnskap, holdninger og atferd som bidrar til bærekraftig utvikling. Det innebærer forståelse for menneskelig påvirkning på naturmiljøet og vilje til å handle for å redusere negative konsekvenser, samt evne til å vurdere miljømessige konsekvenser av valg i hverdagen og i samfunnsplanlegging.

Begrepet brukes bredt i Norge og Norden og deles ofte inn i tre dimensjoner: kunnskap (fakta om økosystemer, klima, naturressurser og avfall), holdninger (verdi- og ansvarsforankring) og praksis (atferd og tiltak i dagliglivet, utdanning og arbeidsliv).

Miljøbevissthet kan forekomme på individnivå (husholdningsvaner), i sosiale grupper og i institusjonell sammenheng som politikk, næringsliv og offentlig sektor.

Faktorer som former miljøbevissthet inkluderer utdanning, medier og informasjon, sosioøkonomisk status, alder og livssituasjon, urbanisering og tilgang til grønn teknologi, samt politiske rammer og økonomiske insentiver.

Betydning og rolle: sterk miljøbevissthet kan føre til reduksjon av klimautslipp, økt resirkulering, energieffektivitet, bærekraftig forbruk og bedre areal- og transportplanlegging.

Utfordringer: kunnskaps‑ og atferdskoblingen, sprik mellom verdi og praksis, ulikheter mellom regioner og grupper, behov for målrettet kommunikasjon, utdanning og langsiktige tiltak.