Mikrovesikel

Mikrovesikel, ofte kalt MV, er små ekstracellulære vesikler som frigjøres fra cellenes plasmamembran ved utbuktning og avsnøring. De har typisk størrelsesområdet omtrent 100 nanometer til 1 mikrometer og er en del av en bredere klasse av vesikler som også inkluderer exosomer og apoptotiske legemer. Mikrovesikler skilles derfor ofte ut fra andre vesikler av størrelse og opprinnelse, men det finnes betydelig overlapping mellom kategoriene.

Biogenese og innhold: MV dannes ved direkte avsnøring av plasmamembranen i respons til ulike stimuli som celleaktivering, økt intracellulært calcium, stress eller reseptorsignalering. De inneholder en blanding av membranlipider, proteiner og nukleinsyrer som speiler cellens tilstand og kan inkludere mRNA, miRNA, proteiner og fragmenter av DNA. På grunn av heterogenitet i avsenderceller og tilstand er innholdet variert mellom MV-prøver.

Fysiologisk rolle: Mikrovesikler deltar i intercellulær kommunikasjon ved å overføre signalmolekyler til mottakerceller. De er involvert i koagulasjon gjennom eksposing av phosphatidylserin, i immunregulering, vevsreparasjon og i tumor-mikromiljøer hvor de kan påvirke vekst og metastase. MV tas opp av mottakerceller gjennom endocytose, fusi eller annen membraneaktivitet.

Klinisk relevans og utfordringer: MV er undersøkt som potensielle biomarkører i blod for ulike sykdommer (kreft, kardiovaskulære tilstander) og som leveringsbærere for terapeutiske agenter. Utfordringer inkluderer vesiklenes heterogenitet, manglende universelle markører og behov for standardiserte måle- og isolasjonsmetoder.