Medisinbivirkninger

Medisinbivirkninger beskriver uønskede reaksjoner som oppstår ved bruk av legemidler. De kan være milde og forbigående eller alvorlige og livstruende, og kan oppstå allerede ved første dose eller etter lengre behandling. Begrepet omfatter kjente og sjeldne reaksjoner og kan være doseavhengige eller idiosynkratiske.

Bivirkninger deles ofte inn i vanlige og milde reaksjoner som hodepine, tretthet eller kvalme, og mer alvorlige eller mindre vanlige reaksjoner som allergiske reaksjoner eller organsvikt. Noen bivirkninger er doseavhengige; andre er uforutsigbare og kan variere mellom personer.

Overvåking og rapportering er sentralt i medisintrygghet. Pakningsvedlegg og apotek gir risikoinformasjon, og uventede eller alvorlige bivirkninger bør meldes til lege, apotek eller legemiddelverket. Bedre kunnskap gjennom meldinger forbedrer anbefalinger og sikkerhetsprofilen til legemidler.

Risikofaktorer inkluderer alder, graviditet, eksisterende sykdommer og polyfarmasi. Genetiske forskjeller kan påvirke hvordan man responderer og risiko for bivirkninger. Pasienter som bruker flere legemidler har større risiko for interaksjoner og samlede bivirkninger.

Behandling av bivirkninger avhenger av type og alvorlighet. Dosejustering, midlertidig seponering eller bytte til et annet preparat kan være aktuelt. Generelt anbefales det å ta legemidlet sammen med mat ved behov, og kontakte helsepersonell ved vedvarende eller livstruende symptomer.