Marginalnytte

Marginalnytte er den ekstra nytten eller tilfredsstillelsen en forbruker opplever ved å konsumere en ekstra enhet av et gode eller en tjeneste. Begrepet er sentralt i mikroøkonomi og brukes til å forklare hvorfor forbrukere velger ulike kombinasjoner av varer innenfor et gitt budsjett.

Matematisk kan marginalnytte beskrives som MU(q) = dU/dq for en kontinuerlig mengde q, der U er total nytte. Ved diskret konsum er MU(n) = U(n) - U(n-1). Marginalnytte kan være positiv, null eller negativ, avhengig av varen og mengden.

En viktig egenskap er loven om avtagende marginalnytte: etter hvert som man får flere enheter, gir hver ekstra enhet ofte mindre ekstra nytte enn den forrige, noe som fører til at MU faller når kvantiteten øker, forutsatt andre forhold holder seg konstant. Unntak kan forekomme ved endringer i preferanser eller spesielle situasjoner.

I forbrukerteori brukes marginalnytte sammen med pris for å forklare forbrukervalg. Under et budsjettbetinget rammeverk maksimerer forbrukeren total nytte ved å fordele budsjettet slik at MU per pris blir lik over de varer som kjøpes, eller at MUx/Px = MUy/Py = …, i samsvar med tilgjengeligheten av ressurser.

Det finnes begrensninger: i moderne teori anses nytte ofte som ordinalt, altså at man kan rangere preferanser, men ikke måle absolutt nytte. Måling av faktisk nytte er derfor spekulativ og påvirkes av kontekst og persepsjon. Marginalnytte brukes likevel bredt i analyser av etterspørsel, prisdannelse og forbrukeratferd.