Madridprosessen

Madridprosessen er betegnelsen på den diplomatisk prosessen som startet med Madrid-konferansen i 1991 og som hadde som mål å gjenoppta fredsforhandlinger mellom Israel og dets arabiske naboer samt palestinerne. Konferansen fant sted i Madrid i løpet av høsten 1991 og ble arrangert av Spania, med betydelig støtte fra USA og Sovjetunionen.

Hovedmålet var å etablere en ramme for direkte bilaterale forhandlinger mellom Israel og sine naboland, samt å innlede samtidig multilateral samtale om bredere regionale spørsmål. I hovedkanalen deltok Israel, Egypt og Jordan, og representanter for den palestinske befolkningen gjennom PLO. Syria og Libanon tok del i den multilaterale banen som behandler temaer som flyktninger, grenser, sikkerhet, vannressurser, miljø og økonomisk utvikling. Madridprosessen var i seg selv ikke en løsning, men et skifte mot en mer strukturert dialog og langsiktige forhandlinger.

Betydning og etterspill: Madridprosessen blir ofte sett på som et vendepunkt fordi den åpnet for senere forhandlinger og gav et rammeverk for bilaterale og multilaterale samtaler. Den bidro til å flytte fokuset mot konkrete forhandlinger mellom Israel og PLO, noe som kulminerte i Oslo-avtalene i 1993. Kritikkene peker på at resultatene var begrensede og at prosessen møtte betydelige utfordringer i gjennomføringen og i videre fredsarbeid. Madridprosessen fortsatte å influere samspillet mellom aktørene i Midtøsten i årene som fulgte.