MHCuttrykk

MHC-uttrykk, eller uttrykk av Major Histocompatibility Complex-molekyler, refererer til tilstedeværelsen og nivået av MHC-molekyler på celleoverflaten. Disse molekylene er sentrale for adaptiv immunitet fordi de presenterer peptideantigener for T-celler og styrer dermed hvilke antigener som gjenkjennes av immunsystemet.

MHC-klasser og uttrykk

MHC består av to hovedklasser: klasse I og klasse II. MHC-klasse I-molekyler (alfakjeder A, B og C) finnes på de fleste kjernedannende celler og presenterer endogenous peptider til CD8+ cytotoksiske T-celler. MHC-klasse II-molekyler ( DP, DQ, DR) er primært uttrykt av profesjonelle antigenpresenterende celler som dendritiske celler, makrofager og B-celler, og presenterer exogene peptider til CD4+ hjelpet-celler. Fakultativt kan MHC II uttrykkes på flere celletyper etter stimulering, for eksempel av interferon-gamma. For klass I er B2-mikroglobulin nødvendig for riktig konformasjon og funksjon. Transkripsjonsfaktoren CIITA regulerer hovedsakelig uttrykket av MHC II.

Regulering og funksjon

MHC-uttrykk styres av cytokiner, infeksjoner og cellens aktiveringsstatus. IFN-γ ofte øker uttrykket av begge klasser og dermed antallet presenterte antigener. MHC-molekyler er meget polymorfe, noe som påvirker peptidebinding og immunsvar, og har betydning for transplantasjonskompatibilitet og sykdomsrisiko. Mange virus kan nedregulere MHC for å unngå T-cellerespons.

Klinisk betydning og måling

Måling av MHC-uttrykk gjøres vanligvis med flow cytometri, immunhistokemi eller RT-qPCR for mRNA-nivåer. Variasjoner i uttrykk har betydning for transplantasjonssuksess, autoimmun sykdom, infeksjon og kreftimmunitet, der nedsatt eller endret MHC-uttrykk kan påvirke immunsystemets evne til å gjenkjenne og eliminere trusselen.