Løsrivelse

Løsrivelse er prosessen der en gruppe innenfor en stat søker å danne en uavhengig stat eller oppnå full selvstendighet fra den eksisterende politiske enheten. Ofte er motivasjonen etnisk, språklig, religiøs eller politisk misnøye; løsrivelse skiller seg fra autonomi eller desentralisering, som søker større selvstyre innenfor staten uten fullstendig uavhengighet.

Mekanismer og veier inkluderer forhandlinger med sentralregjeringen, folkeavstemninger, konstitusjonsendringer eller ensidige erklæringer. Fredelige løsninger søker internasjonal anerkjennelse og aksept; løsrivelse kan likevel utløse konflikt. Viktige spørsmål i prosessen inkluderer økonomisk bærekraft, beskyttelse av minoriteter og sikkerhet.

Juridisk rammeverk innebærer at internasjonal rett anerkjen selvbestemmelsesretten, men samtidig understreker den statenes territorielle integritet. Det finnes ingen universell rett til unilateral løsrivelse; anerkjennelse av en ny stat er i stor grad politisk og avhenger av internasjonalt samspill, konsekvens for regional stabilitet og levedyktighet.

Notable eksempler inkluderer Timor-Leste som oppnådde uavhengighet i 2002 etter en FN-administrert folkeavstemning; Skottland som hadde en folkeavstemning i 2014 innenfor Storbritannia; Catalonia som avholdt en omstridt folkeavstemning i 2017; Quebec i 1980 og 1995; Sør-Sudan som ble uavhengig i 2011. Somaliland har erklært uavhengighet ensidig siden 1991, men har ikke allment bred internasjonal anerkjennelse.

Løsrivelse brukes i politikk, rettsvitenskap og statsvitenskap for å beskrive årsaker, prosesser og konsekvenser av selvstendighetsforsøk, inkludert spørsmål om suverenitet, minoriteters rettigheter og regional stabilitet.