Løsningblanding

Løsningblanding er en homogen blanding der minst ett stoff er oppløst i et annet, slik at hele systemet utgjør én fase. Vanligvis består en løsning av et løsemiddel og ett eller flere oppløste stoffer. Eksempler inkluderer natriumklorid i vann og sukrose i vann. Løsningblandinger skiller seg fra heterogene blandinger som suspensjoner eller emulsjoner, der komponentene ikke er fullstendig oppløst og flere faser kan være synlige.

Egenskaper og måling av en løsning handler om konsentrasjon og oppløselighet. Vanlige enheter for konsentrasjon er molaritet, molalitet, masseprosent og volumprosent. Oppløselighet beskriver hvor mye av et stoff som kan oppløses ved en gitt temperatur og trykk. Temperatur påvirker ofte oppløseligheten, og for gass i væske spiller også trykk en viktig rolle (for eksempel ved Henrys lov). Løsningshastigheten bestemmes av faktorer som temperatur, omrøring og partikkelstørrelse.

Dannelse og kontroll av løsningblandinger skjer ved å tilsette oppløste stoffer til løsemiddel og eventuelt varme eller avkjøle for å endre oppløseligheten. For gasser i væsker er løsningsprosessen raskere ved høyere trykk og lavere temperatur. Nøyaktig kontroll av konsentrasjon og kvalitet er viktig i laboratorier, farmasi, kjemisk produksjon og mat- og drikkevareindustrien.

Sikkerhet og miljøaspekter spiller også en rolle. Mange kjemikalier i løsninger kan være irriterende, giftige eller brannfarlige, og riktig merking, oppbevaring og avfallshåndtering er nødvendig.