Livsløpsperspektivet

Livsløpsperspektivet er en tverrfaglig teoretisk ramme som brukes innen sosiologi, statsvitenskap, helse- og barnevernfag og demografi for å analysere hvordan menneskers liv utvikler seg over tid. Perspektivet vektlegger at utfall innen helse, utdanning, arbeid og sosial ulikhet formes av erfaringer i hele livet, og av de historiske og samfunnsmessige kontekstene man lever i.

Kjernebegreper i livsløpsperspektivet inkluderer livslinjer (trajectories), livshendelser og vendepunkter (transitions og turning points), samt timing og sekvenser av begivenheter. Det understrekes også at livsløp er forbundet gjennom såkalte "linked lives" – at hendelser hos én person ofte påvirker og påvirkes av andre i familien eller nære nettverk. Historisk tid og sted, agensering (individets handlinger) i møtet med strukturene i samfunnet, og begreper som kumulativ fordeler og ulemper spiller sentrale roller. Risiko og motstandsdyktighet blir også viktige temaer.

Historisk opphav og bruk: livsløpsperspektivet har røtter i endringer innen sosiologi og demografi fra siste halvdel av 1900-tallet, blant annet gjennom arbeidet til Glen H. Elder Jr. og kolleger. Det baseres på longitudinelle studier og fokus på rekkefølgen av hendelser over tid, og brukes i studier av helseforløp, utdanning, arbeidsliv, fattigdom og intergenerasjonelle forhold, samt i utforming av politikk som tar høyde for langsiktige effekter av barndomsforhold og livsløpshendelser.

Kritikk og begrensninger pekes ofte på metodologiske utfordringer med longitudinelle data, risiko for deterministisk tolkning og varierende anvendbarhet på tvers av kulturer. Likevel betones verdien av å se livsforløp i sammenheng med samfunnets strukturer og historiske utvikling.