Likviditetsgraden

Likviditetsgraden, også kjent som likviditetsnivå eller likviditet, er et økonomisk og finansielt begrep som brukes for å måle en bedrifts evne til å dekke sine kortfristede forpliktelser med sine kortfristede midler. Begrepet er sentralt innen finansiell analyse og risikovurdering, spesielt for å vurdere en organisasjons økonomiske helse og stabilitet.

Likviditetsgraden kan beregnes på flere måter, men de vanligste er likviditetsgraden på kort sikt (current ratio) og rask likviditetsgrad (quick ratio). Current ratio beregnes ved å dele bedriftens kortfristede aktiva (som inkluderer varer og kortfristede fordringer) med kortfristede forpliktelser. Rask likviditetsgrad tar utgangspunkt i liknende tall, men ekskluderer varer fra aktiva, da disse kan være vanskeligere å omdanne til kontanter raskt.

En høy likviditetsgrad indikerer at bedriften har gode muligheter for å betale sine kortfristede gjeldsforpliktelser, mens en lav grad kan tyde på likviditetsproblemer eller at bedriften har for mye av sine midler bundet opp i langsiktige investeringer. Likevel bør likviditetsgraden ikke tolkes isolert, da den ikke gir fullstendig innsikt i bedriftens økonomiske situasjon. Andre faktorer som rentabilitet, solvens og langsiktig finansiering må også tas i betraktning.

Likviditetsgraden er viktig for både bedrifter og investorer. For bedrifter er det et verktøy for å sikre økonomisk stabilitet og unngå likviditetsproblemer. For investorer og kreditorer gir det et mål på risikoen knyttet til å investere eller låne penger til bedriften. En god likviditetsgrad kan også bidra til å forbedre bedriftens kredittvurdering og tilgang til finansiering.