Lagringsredundans

Lagringsredundans innebærer at data blir lagret med ekstra kopier eller ved hjelp av koding for å forhindre datatap ved diskfeil, krasj eller andre feil. Det øker datasikkerhet, tilgjengelighet og holdbarhet, men fører også til økte kostnader og kompleksitet.

En enkel form for lagringsredundans er replisering, som lagrer flere kopier av samme data på separate noder eller steder. RAID-nivåene inneholder også redundans: RAID 1 speiler data; RAID 5 og RAID 6 bruker paritet for å tåle feil på en eller to disker; RAID 10 kombinerer speiling og striping. Fordeler og ulemper varierer med nivået og bruksområde.

Erasure coding er en annen tilnærming som deler data i biter og pariteter, slik at data kan rekonstrueres selv om noen biter går tapt. Dette gir lavere lagringskostnader ved stor skala og brukes ofte i skyleverandører og distribuert lagring, men kan innebære lengre rekonstruering og høyere beregningsbehov.

I distribuert lagring og multi-site replikering sprer man data over flere geografiske steder for å beskytte mot lokale feil og katastrofer. Regelmessige dataintegritetsjekker (checksums) og scrubbing hjelper til å oppdage bit-rot og uventet korrupt data.

Ved valg av lagringsredundans vurderes behov for tilgjengelighet, kostnader og rekonstruksjonstid. God praksis inkluderer overvåkning, regelmessig testing av gjenoppretting og tilstrekkelig sikkerhetskopiering.