Lagringsbruken

Lagringsbruken er mengden lagringskapasitet som er forbrukt av data og filer på et lagringsmedium eller i et lagringssystem. Den beskrives vanligvis gjennom total kapasitet, brukt plass og ledig plass, samt en prosentandel som viser hvor mye av kapasiteten som er i bruk. Målingen kan gjøres på ulike nivåer, for eksempel per filsystem, per disk eller per applikasjonslagring.

Måling og nøkkelbegreper: Brukt lagringsplass refererer til den delen av kapasiteten som inneholder data, metadata og systemfiler. Når systemer bruker funksjoner som snapshots, replikering eller ekstra sikkerhetskopiering, må man også inkludere lagringsforbruket knyttet til disse funksjonene. Verktøy som df og du på Unix-lignende systemer, eller grafiske diskverktøy i Windows og andre operativsystemer, brukes til å overvåke lagringsbruken. Mange organisasjoner bruker også overvåkingsløsninger og varsler for å advare når bruken nærmer seg kapasitetsgrenser.

Årsaker til økning: Lagringsbruken Øker med datavekst, loggfiler, midlertidig cache, kopier og metadata. Komprimering og deduplisering kan redusere det effektive lagringsforbruket, mens snapshots og sikkerhetskopier ofte øker plassbehovet hvis de ikke administreres korrekt.

Administrasjon og planlegging: For å unngå kapasitetsknapphet benyttes kapasitetstaking, kvoter og livssykluspolicyer, arkivering til lavkost-lagre og tiered storage, der ny data plasseres på rask lagring og eldre data flyttes til billigere lagring.

Betydning: Lagringsbruken påvirker kostnader, ytelse og tilgjengelighet. Overfylt lagring kan føre til redusert ytelse, feil i prosesser og risiko for at data ikke kan replikeres eller sikkerhetskopieres ordentlig.