LCDskjermers

LCD-skjermer, eller liquid crystal displays, er flatskjermer som bruker flytende krystaller mellom to glassplater for å modulere lys. Krystallenes orientering styres av elektriske felt via en aktiv TFT-matrise, slik at hver piksel kan adresseres individuelt. De trenger en bakgrunnsbelysning fordi flytende krystaller ikke avgir lys selv. Moderne LCD-skjermer bruker LED-basert bakgrunnsbelysning, mens eldre modeller ofte hadde CCFL.

Lys fra baklyset passerer gjennom polariseringsfilmer og et fargefiltersett som gir RGB-fargene. Ved å justere krystallenes orientering kan man kontrollere hvor mye lys som slipper gjennom, og dermed farge og intensitet per piksel.

Vanlige LCD-panelteknologier er TN, IPS og VA. TN-paneler har rask responstid og lav pris, men ofte begrenset fargegjengivelse og smale synsvinkler. IPS gir bred synsvinkel og mer nøyaktig fargegjengivelse, men kan være dyrere og ha litt høyere responstid. VA tilbyr høy kontrast og dypere svartnivå, men kan ha varierende responstid og mellomliggende synsvinkler.

Ytelsen påvirkes av oppløsning, lysstyrke, kontrast, fargegjengivelse og oppdateringsfrekvens. Moderne LCD-er kan være 4K med 60 Hz, og spillmonitorer kan tilby 120–240 Hz, avhengig av panel og grensesnitt. Den vanligste bakgrunnsbelysningen i nyere modeller er LED, og grensesnittene inkluderer HDMI, DisplayPort og USB-C.

Fordeler med LCD-skjermer inkluderer lav vekt, slimhet, lavt energiforbruk sammenlignet med eldre CRT-skjermer, og lav kostnad ved masseproduksjon. Ulemper kan være begrenset innsynsvinkel (avhengig av paneltype), risiko for backlight-bleed og mellomliggende kontrast sammenlignet med OLED.