Kraftbehovet

Kraftbehovet er det totale behovet for elektrisk kraft i et samfunn i en gitt periode. I energiplanlegging brukes begrepet ofte om toppbelastningen, den maksimale effekten som må leveres i løpet av en time, men det kan også referere til forventet forbruk over lengre perioder. Kraftbehovet måles som effekt (MW) og energi (MWh/kWh). For å sikre forsyningssikkerhet må kraftsystemet ha kapasitet som møter toppbelastningen samt en reserve.

Faktorer som påvirker kraftbehovet inkluderer befolkningsstørrelse, økonomisk aktivitet, temperatur og værforhold, elektrifisering av transport og oppvarming, samt teknologisk utvikling og energieffektivitet. Kraftbehovet varierer betydelig mellom sesonger og døgnets tider, ofte med topper om morgenen og om kvelden i kalde perioder.

Planlegging og prognoser: Belastningsprognoser anslår fremtidig kraftbehov ved hjelp av tidsserier, økonomiske scenarier og sektorfordeling. For å møte dette behovet må det planlegges tilstrekkelig kapasitet i kraftverk, overføringsnett og eventuelle lagringsløsninger, med en sikkerhetsmargin (for eksempel N-1). Internasjonalt samarbeid og handel med nabogrids, samt fleksible verktøy som demand-side management, bidrar også til å dekke kraftbehovet.

Relevans: Kraftbehovet utgjør grunnlaget for investeringsbeslutninger, markedsanalyser og politiske tiltak innen energisektoren, og påvirker hvordan kraftsystemet dimensjoneres og drives.