Korttidsvirkninger

Korttidsvirkninger refererer til de effektene som oppstår kort tid etter eksponering for et stoff, en behandling eller en hendelse, og som vanligvis er midlertidige. Omfanget og varigheten varierer avhengig av dose, individets helse og kontekst, men typisk varer de fra minutter til dager.

I medisin og toksikologi er korttidsvirkninger ofte de første observerbare reaksjonene. De kan være terapeutiske, som rask forbedring av symptomer etter en medisin, eller bivirkninger, som hodepine, svimmelhet eller kvalme. Reaksjoner er ofte doseavhengige og overvåkes nøye i kliniske studier og ved legemiddelinformasjon. Noen korttidsvirkninger kan kreve tiltak for pasientsikkerhet, som dosereduksjon eller midlertidig avbrudd av behandlingen.

I helse- og miljøforskning inkluderer korttidsvirkninger også akutte symptomer etter kortvarig eksponering for forurensninger eller allergener. Slike virkninger varer vanligvis mens eksponeringen pågår eller en kort stund deretter, og kan inkludere irritasjon i øyne eller luftveier, hodepine eller tretthet.

I samfunnsøkonomi og offentlig politikk kan korttidsvirkninger betegne raske, midlertidige endringer i atferd eller markedsforhold etter en nyetablert regel eller hendelse.

Faktorer som alder, generell helse, genetiske forskjeller og bruk av andre substanser påvirker hvilke korttidsvirkninger som oppstår og hvor lenge de varer. Kunnskap om korttidsvirkninger er viktig for risiko- og sikkerhetsvurdering og for kommunikasjon av forventede effekter til pasienter og publikum.

Relaterte begreper inkluderer langsiktige virkninger og bivirkninger.