Korttidsplassering

Korttidsplassering er en midlertidig plassering utenfor barnets eget hjem som arrangeres av kommunale barnevernstjenester når barnet eller den unge har behov for beskyttelse, stabilisering eller utredning av behov. Hovedformålet er å sikre trygge forhold, beskytte barnet, og kartlegge hjelpetiltak med sikte på gjenforening med familien eller annen varig løsning. Ofte skjer korttidsplassering i fosterhjem, hos slekt eller i institusjon, og kan også brukes som avlastning for familien i perioder med ekstra belastning.

Sentrale aspekter er rettsgrunnlag og prosess. Vedtak om korttidsplassering fattes av kommunen etter barnevernslovens bestemmelser. Barnet og foreldrene skal gjøres kjent med vedtaket og få mulighet til å delta i vurderinger. Plasseringens varighet er tidsbegrenset og fastsettes i vedtaket; regelmessig evaluering og nytt vurderingsgrunnlag skjer for å avgjøre om og når barnet kan returnere hjem eller om annen løsning er nødvendig. Plasseringstypene omfatter fosterhjem, institusjon og eventuelt avlastningsordning.

Tilsyn, kvalitet og oppfølging ligger hos kommunen og, der det er relevant, fylkesmannen/statsforvalteren. Kvalitetssikring innebærer klare mål, regelmessig kontakt mellom barnet, foresatte, fosterforeldre og fagpersonell, samt barnets medvirkning.

Korttidsplassering er ofte en del av en større plan for å sikre barnevernets ansvarlighet og barnets beste, med vekt på trygghet, kontinuitet og god oppfølging. Utfordringer inkluderer tilgang til kvalifiserte plasseringsmuligheter og behov for kontinuerlig oppfølging.