Kontrastfølsomhet

Kontrastfølsomhet, eller contrast sensitivity på norsk, er evnen til å oppfatte forskjeller i luminans mellom forskjellige områder i et visuelt bilde. Den beskriver hvor liten kontrast som må til for å oppdage mønstre eller detaljer, og uttrykkes ofte som en kontrastfølsomhetsfunksjon (CSF) eller i logaritmiske enheter (logCS). Kontrastfølsomhet gir dermed informasjon om synet under forhold der kontrastene er reduserte, for eksempel i svakt lys eller motlys, og kompletterer standard visusmåling.

Testing av kontrastfølsomhet gjøres med spesialtester som kartlegger ytelsen ved ulike romlige frekvenser. Vanlige metoder inkluderer Pelli-Robson-gram (kontrastgrense for bokstaver) og CSV-1000, som tester skarpe gratings i flere romlige frekvenser (for eksempel 3, 6, 12 og 18 cykler per grad) under gode og dårlige belysningsforhold. Resultatene sammenlignes med normative data for aldersgruppe og testtype.

Flere faktorer påvirker kontrastfølsomheten. Alder spiller en viktig rolle, og optiske forhold som grå stær, unøyaktig refraksjon eller utilstrekkelig korreksjon, samt sykdommer i netthinnen eller synsnerven (for eksempel glaukom, diabetisk retinopati) kan redusere CSF. Belysning og glare har også betydning, og redusert CS forekommer ofte i mesopiske forhold (nattlig eller overskygget lys).

Klinisk relevans er betydelig, da kontrastfølsomhet ofte korrelerer med funksjonelle utfordringer som nattkjøring, gjenkjenning av ansikter eller hindringsoppdagelse. Reduksjon i CS kan oppstå før synsskarphet (visus) blir påvirket og brukes derfor som komplementær indikator ved vurdering av øyesykdommer og oppfølging av behandling. Normale verdier varierer etter test og populasjon, og høyere logCS indikerer bedre kontrastfølsomhet.