Kontinuitetsstandarder

Kontinuitetsstandarder er retningslinjer og krav som beskriver hvordan kritiske tjenester, prosesser eller systemer skal opprettholdes eller raskt gjenopprettes ved avbrudd. Begrepet brukes i offentlig sektor, næringsliv og infrastruktur, og refererer til en helhetlig tilnærming til å sikre kontinuitet i avvik og krisesituasjoner. Det innebærer ofte at organisasjoner identifiserer hva som er kritisk, og hvilke konsekvenser et avbrudd kan få.

En kontinuitetsstandard omfatter vanligvis elementer som risiko- og påvirkningsanalyse (forretningspåvirkningsanalyse, BIA), fastsettelse av gjenopprettingsmål (RTO og RPO), utvalg av gjenopprettings- og kontinuitetsløsninger, samt tester, treningsopplegg og vedlikehold av planer. Krav til dokumentasjon, ansvar og ledelsesforankring er sentrale for å sikre at standardene blir fulgt.

Forhold til internasjonale standarder spiller ofte en rolle. Mange kontinuitetsstandarder er basert på rammeverk som ISO 22301 for virksomhetskontinuitet, ISO/IEC 27001 for informasjons­sikkerhet og suplementære retningslinjer innen IT-tjenestekontinuitet. Lokale regler og sektorspesifikke krav kan også påvirke hvilke detaljer som kreves.

Anvendelser dekker offentlige tjenester som helse, vann og energi, samt finans og produksjon, hvor kontinuitet er kritisk. Målet er å minimere nedetid, redusere tap og beskytte personvern og sikkerhet ved hendelser som naturkatastrofer, tekniske feil eller cyberangrep.

Implementering skjer gjennom en livssyklus: identifisere kritiske tjenester, gjennomføre BIA, etablere RTO/RPO, velge og sette inn tiltak, utarbeide planer, gjennomføre tester og øvelser, og regelmessig oppdatere dokumentasjon og styringsprosesser.