Kompresjonstenningsmotor

Kompresjonstenningsmotor, ofte kalt dieselmotor, er en type internasjonal forbrenningsmotor der tenningen av drivstoff skjer ved varme som oppstår når luft komprimeres i en sylinder. Dette betyr at drivstoffet sprøytes inn direkte inn i den varme komprimert luften og antennes uten behov for en gnist. Motorer av denne typen brukes i et bredt spekter av applikasjoner, fra personbiler og nyttekjøretøy til skips- og kraftproduksjonsanlegg.

Driften følger diesel-syklusen: luft blir suget inn i sylinderen, komprimert til en høy temperatur, og drivstoff sprøytes inn under eller rett etter topp dødpunkt. Tenningen skjer spontant på grunn av den høye temperaturen i den komprimerte luften. Etter en kraft- eller arbeidssyklus ututnyttes energien i den utvidende gassen, og eksosutgasningen blåses ut i eksossystemet. En vesentlig forskjell fra bensinmotorer er det høye kompresjonsforholdet, typisk mellom 14:1 og 25:1, samt at drivstoffet ofte sprøytes inn direkte i sylinderen. Dette gir høy virkningsgrad og godt dreiemoment ved lave og mellomstore turtall.

Konstruksjon og teknologi har utviklet seg med diesel, inkludert direkte innsprøytning, indirekte innsprøytning, turboladere, og avanserte drivstoffsystemer som fellesrør (common rail). Moderne dieselmotorer bruker etterbehandling som EGR, selektiv katalytisk reduksjon (SCR) og partikkelfiltre for å møte utslippsgrenser. Diesel også tilpasset biodrivstoff og ulike komposisjoner av drivstoff.

Historisk ble konseptet utviklet av Rudolf Diesel på 1890-tallet, og den første vellykkede dieselmotor demonstrerte motorens potensial for effektivitet og kraft. I dag er kompresjonstenningsmotorer dominerende i tung transport og kraftproduksjon, og utgjør en viktig del av moderne drivstofføkonomi og energiforsyning.