Komposteringsforhold

Komposteringsforhold beskriver de fysiske, kjemiske og biologiske forhold som påvirker nedbrytingen av organisk materiale i kompost. God styring av disse forholdene fremmer rask, stabil nedbrytning og et luktfritt, humusbart sluttprodukt.

Temperatur er sentral. Nedbrytingen består av en mesofil fase (ca. 20–40 °C) og en thermofil fase (ca. 45–70 °C). Høyere temperaturer øker hastigheten og reduserer patogener, men krever god lufting og riktig fuktighetsnivå.

Fuktighet og lufting må balanseres. Det ideelle fuktighetsinnholdet ligger ofte rundt 40–60 prosent. For tørt materiale dempes aktiviteten; for vått materiale gir anaerobe forhold og lukt. Omrøring eller andre former for lufting bidrar til tilfredsstillende oksygenkonsentrasjon i klumpen.

C:N-forholdet styrer mikrobiell aktivitet. Et praktisk mål er rundt 25–30:1. En riktig blanding av grønt (nitrogenrikt) og brunt (karbonrikt) materiale er viktig for å opprettholde balanse og kontroll på varmeutvikling og lukt.

Partikkelstørrelse og struktur påvirker luftsirkulasjon og fuktbalanse. Mindre biter gir raskere nedbrytning, men kan tette seg uten regelmessig omrøring. Over tid forbedres homogenitet og kvaliteten gjennom regelmessig blanding og adekvat lufting.

Overvåkning og sluttbruk. Prosessen går gjennom en varm fase og en modningsfase. Når temperaturen stabiliserer seg, materialet blir fuktig, luktfritt og jordlignende, anses komposten som ferdig og kan brukes til å forbedre jordstruktur og næring.

---