Kompensasjonsytelsen

Kompensasjonsytelsen er en betegnelse i norsk rett som brukes om ytelser som har som formål å kompensere for økonomisk tap eller andre skadevirkninger som følger av sykdom, skade eller andre hendelser. Ytelsen kan utbetales av offentlige myndigheter, gjennom folketrygden eller spesialordninger, eller av private forsikringsselskaper og erstatningsordninger. Hensikten er å redusere eller fravike den økonomiske belastningen for den som er rammet.

Kompensasjonsytelser kan omfatte betaling for tapt inntekt, refusjon av medisinske utgifter og rehabilitering, kostnader til hjelpemidler, eller erstatning ved varig nedsatt funksjonsevne. Omfang og varighet varierer mellom ordninger og følger av gjeldende lover, forskrifter og individuelle vedtak. Offentlige ordninger kan være forankret i trygdesystemet eller i spesialordninger ved yrkesskade, personskade eller skade som følge av offentlige forhold.

Behandling av krav skjer vanligvis gjennom søknad til ansvarlig myndighet eller forsikringsselskap, med dokumentasjonsbehov som medisinske rapporter, arbeidsførhet og inntektsopplysninger. Klage- og ankeadganger følger av forvaltningsloven og aktuelle erstatningslover. Begrepet brukes i noe forskjellig praksis, og enkelte sammenhenger bruker andre begreper som erstatning eller kompensasjon i bredere betydning.