Koblingssentraler

Koblingssentraler er sentrale punkter i elektriske installasjoner der ledninger møtes, kobles sammen og fordeles videre. Begrepet brukes om både små terminalbokser og større skap som organiserer flere kabler og forbindelser. I praksis kan en koblingssentral være en enkel terminalblokk eller en del av et større fordingsskap. Ofte er koblingssentralen ikke utstyrt med overstrømsvern, skilt fra hovedfordelingsskapet, men den kan også inkludere grunnleggende beskyttelse og måleutstyr.

Koblingssentraler består typisk av terminalblokker, koblingspunkter og eventuelle innføringsgods og kabelinnføringer. De kan være montert i vegg- eller frittstående skap, og er ofte utformet for enkel merkings- og feilsøking. Materialer og kapslingsgrad varierer etter hvor sentralen plasseres og hvilke miljøforhold den skal tåle. En velorganisert koblingssentral har tydelig merking av kretser og god tilgang for inspeksjon og vedlikehold.

Hovedfunksjonen er å knytte sammen innkommende og utgående ledninger, distribuere strøm til ulike kretser og muliggjøre måling, feilsøking og utvidelser. I en bygning kan koblingssentralen være et orienteringspunkt mellom serviceinnmatingen og fordelerne i et fordingsskap eller i separate underpunkter i et teknisk rom. Den fungerer som et gjennomgangspunkt for kabelstarter, jordingspunkter og eventuelt vern.

Sikkerhet og standarder er sentrale. I Norge følger elektriske installasjoner ofte NEK 400, med krav til jordingssystem, merking, tilgang og låsbarhet. Kun kvalifisert personell bør arbeide med koblingssentraler, og de bør være tydelig merket, låst og beskyttet mot utilsiktet berøring. Vedlikehold omfatter regelmessig inspeksjon av ledningskontakt, terminering og kapsling.